Informasjon bolighandel

Nyttig informasjon
Velg emne: Eierform: Uttrykk og begreper Selveierbolig Borettslagsbolig Aksjeleilighet Obligasjonsleilighet Arealbegreper Grunnflate Bruttoareal Boligareal Bud og budgivning Forbrukerinformasjon om budgivning
Eierform: Uttrykk og begreper Du skal ikke ha beveget deg lenge på eiendomsmarkedet før uttrykk som andelsleilighet, selveierbolig, aksjeleilighet osv. dukker opp. Uttrykkene henviser til eierformen. Selve hustypen sier ingenting om eierformen. Både leiligheter, rekkehus og eneboliger kan enten være selveide eller borettslagsboliger. For deg som kjøper er det viktig å vite hva de forskjellige eierformene innebærer før du beveger deg ut i markedet. SELVEIERBOLIG Selveierboligen er den mest vanlige eierformen. Vi kaller en eiendom selveierbolig både når tomtegrunnen er eiet av huseieren eller når huseieren har festet den av grunneieren. Selveierboligene kan deles i tre kategorier: Den du eier alene Eierseksjon, del av et sameie Ideell eierandel, del av et sameie Felles for alle er at eieren har, og kjøperen kan få, tinglyst skjøte på eiendommen. Tinglysing foregår på sorenskriverkontoret eller hos byfogden som fører grunnboken for den kommunen hvor eiendommen ligger. Grunnboken er betegnelsen for et offentlig register som omfatter all tinglysing av dokumenter på alle faste eiendommer. Alle selveide eiendommer har et gårdsnummer (gnr.) og bruksnummer (bnr.). I tillegg kan en eiendom ha et festenummer (fnr.) eller seksjonsnummer (snr.). Grunnboken angir hvem som til enhver tid er eier (hjemmelshaver) til eiendommen, hvilke rettigheter, heftelser og/eller lån som er tinglyst på eiendommen. Den vanligste selveierboligen er den du eier alene, og vanligvis kan du fritt kjøpe, selge, leie ut eller belåne den. En annen vanlig selveierbolig er en eierseksjon. En eierseksjon inngår i et boligsameie sammen med de øvrige seksjonene, og eiendommens fellesutgifter skal betales av sameierne i fellesskap. Som regel blir fellesutgiftene fordelt etter seksjonens størrelse. Det betyr at en liten leilighet vil ha lavere månedlige fellesutgifter enn en større. Dersom du ønsker å gå til anskaffelse av en eierseksjon, så be om å få utlevert årsberetning, regnskap og budsjett for boligsameiet sammen med eventuelle vedtekter og husordensregler. På denne måten kan du skaffe deg oversikt over sameiets økonomiske situasjon, samt hvilke regler du må innrette deg etter som medeier i sameiet. Det er normalt ingen fellesgjeld i et sameie. Eventuelle restriksjoner ved utleie, salg o.l. vil fremgå av vedtektene. En tredje selveierbolig er en ideell eierandel av en eiendom. En tomannsbolig kan f.eks. være delt i to ideelle andeler, hvor eierne av hver del har en avtalt bruksrett til hver sin leilighet, men de eier eiendommen sammen. Ved kjøp av en ideell andel er det viktig å være oppmerksom på at en del långivere ikke godtar sikkerhet for lån i ideelle andeler. Det er også viktig å være oppmerksom på at ved salg av en ideell andel har de andre sameierne innløsningsrett. I de senere år har det blitt mer vanlig med eierseksjoner. ldeelle eierandeler blir ofte omgjort til eierseksjoner. BORETTSLAGSBOLIG Vi har to typer borettslag, de som er tilknyttet boligbyggelag og de frittstående. Svært mange borettslag er tilknyttet et boligbyggelag. Da har borettslaget en uoppsigelig forretningsføreravtale med boligbyggelaget. Frittstående borettslag kan selv velge forretningsfører. Felles for begge typer borettslag er at bebyggelsen, (leiligheter, rekkehus eller eneboliger) eies av borettslaget. Kjøper du en bolig i et borettslag er det egentlig en andel i borettslaget du kjøper. Til hver andel er det knyttet en leierett til en bestemt bolig. Du for ikke skjøte, men boligens adkomstdokumenter (andelsbrev og partialobligasjon) blir tiltransportert deg og er ditt eierbevis. De fleste borettslag har forkjøpsrett for andre andelseiere og forbud mot langvarig utleie uten samtykke fra borettslaget. Som regel skal overdragelse godkjennes av styret, men godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn. Før du kjøper en borettslagsleilighet er det viktig å sette seg inn i borettslagets økonomi og få informasjon om hvilket husleienivå du kan regne med de nærmeste årene. Be også om å få kopi av vedtektene og husordensreglene. I forbindelse med kjøpet opprettes det en leiekontrakt mellom deg som andelseier og borettslaget. Din andel av renter og avdrag på borettslagets totale gjeld, betales gjennom husleien til borettslaget. Derfor er det meget viktig å få oppgitt leilighetens andel av fellesgjelden. Foruten å dekke renter og avdrag på fellesgjeld, dekker husleien felles utgifter til vaktmester, offentlige avgifter, vedlikehold, strøm i fellesrom, forretningsførerhonorar osv. Det fremgår av regnskap og budsjett hvilke poster fellesutgiftene dekker. Boligbyggelag er ofte pantebokfører for borettslaget. Det betyr at adkomstdokumentene oppbevares av boligbyggelaget, og at boligbyggelaget også fører register over hvilke heftelser og lån som hviler på dokumentene. I et privat eller frittstående borettslag får som regel andelseieren selv utlevert originaldokumentene. Låner du penger i forbindelse med kjøpet av leiligheten, vil långiveren ta adkomstdokumentene til oppbevaring som sikkerhet for lånet. Hvordan sammenligner man prisene? Ved kjøp av en selveierbolig vil du få opplyst den totale prisen. Den totale prisen for en borettslagsleilighet er kjøpesum + andel fellesgjeld. AKSJELEILIGHET En aksjeleilighet er mye lik en borettslagsleilighet. Men i motsetning til å kjøpe en andel kjøper du en aksje med tilknyttet leierett til en bestemt bolig. Du blir medeier (aksjonær) i boligaksjeselskapet og for medbestemmelsesrett sammen med de andre aksjonærene. Som regel kan aksjene (med tilhørende leierett til boligen) selges fritt for markedspris, men det kan være avtalt former for forkjøpsrett. Be om kopi av de samme dokumentene som for borettslagsleiligheter. Ved kjøp skal aksjen transporteres til kjøperen. En aksje kan også deponeres hos f.eks. bank som sikkerhet for lån. Prisen for en aksjeleilighet regnes ut på samme måte som for en borettslagsleilighet. Kostnadene ved overdragelse av en aksjeleilighet er som oftest de samme som kostnadene ved overdragelse av en borettslagsleilighet. OBLIGASJONSLEILIGHET "Kjøper" du en obligasjonsleilighet, får du i realiteten kun rett til å leie en leilighet mot å yte gårdeieren et lån. Du blir ikke medeier i eiendommen. Som sikkerhet for lånet du har gitt eieren, skal du ha en tinglyst pantobligasjon i eiendommen pålydende det betalte beløp. Vær klar over at dersom du "kjøper" en obligasjonsleilighet for mer enn obligasjonens pålydende, kan du risikere å tape forskjellen mellom pålydende og det du har betalt. Dette fordi gårdeieren har en lovbestemt rett til å innløse obligasjonen til pålydende etter en viss tid. Ved "kjøp" av en obligasjonsleilighet opprettes det en egen leiekontrakt mellom gårdeier og leietaker. En kontrakt er uoppsigelig inntil 5 år etter at leiligheten første gang ble leiet ut som obligasjonsleilighet, eller til det årstall som er oppgitt i kontrakten. I denne perioden har du rett til å "selge" leiligheten eller leie denne ut i opptil 2 år. Det har i de senere år vært mange som har tapt store beløp på at de har betalt mer enn pålydende for obligasjonsleiligheter. Det har også vært dommer der "selger" av obligasjonsleiligheter har blitt dømt til å tilbakebetale beløp til "kjøper" i tilfeller der "kjøper" har betalt mer enn obligasjonens pålydende for å få overta leieforholdet. Overdragelse av en obligasjonsleilighet må godkjennes av eieren. topp Arealbegreper Denne lille oversikten gjør rede for de viktigste arealbegrepene i forbindelse med en bolighandel. Grunnflate Grunnflaten er målt utvendig grunnmur, eksklusiv terrasser/balkonger, utvendige trapper etc. Bruttoareal Bruttoarealet er arealet av hele boligen inklusive boder og kjellerrom, men eksklusiv terrasser/balkonger og eventuelle fellesdeler i flermannsboliger: F.eks. trapperom, felles boder, vaskerom, oppbevaringsrom o.l. Arealet er målt inklusiv yttervegger til midt i eventuell vegg mot naboleilighet eller mot felles del. Bruttoarealet forkortes med BTA. Boligareal Boligarealet (boflaten) er boligens rom målt innvendig, med unntak av uinnredede rom og boder. Eiendomsmeglere er pliktig å oppgi boligarealet i all markedsføring (etter NS 3940). Boligarealet gir et godt sammenligningsgrunnlag for ulike boliger. Boligareal eller boflate forkortes med BOA. Bud og budgivning Boligkjøp uten angrefrist! Bindende Bud er bindende! Når man avgir et kjøpetilbud på en ønsket bolig, og selger aksepterer tilbudet, er det allerede inngått en forpliktende avtale for begge parter. Det er ingen angrefrist, heller ikke for selger når aksepten er meddelt budgiver. Forbehold Det er fullt mulig å sette visse betingelser ved budet. Dvs. det er bindende kun på visse forutsetninger. Dersom selger aksepterer budet med forbeholdene, er det ikke inngått en forpliktende avtale før forbeholdene til budgiver er oppfylt. De vanligste forbeholdene i dag er: Forbehold om at finansiering oppnås. Forbehold om en ny bygningskyndig befaring uten at det oppdages noen, for budgiver, vesentlige feil og mangler. Forbehold om salg av nåværende bolig til en minimumspris. Sett tidsfrist Alle bud må ha en tidsfrist, dvs. en gitt periode budet er bindende for budgiver. Denne perioden har selger til rådighet på å svare på tilbudet. Sett ikke for lang tidsfrist. Tilbudet er bindende for budgiver fra det tidspunkt selger er gjort kjent med budet og til den tidsfrist som er satt. topp Forbrukerinformasjon om budgivning Informasjonen er utarbeidet i samarbeid mellom Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Den Norske Advokatforening ved Eiendomsmeglingsgruppen, Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening. På forespørsel skal publikum få kunnskap om aktuelle bud på en eiendom. Relevante forbehold skal samtidig oppgis. Bud skal inngis til megler, som formidler disse videre til oppdragsgiver. Megleren anbefaler at hver budgivers første bud har minst 24 timers akseptfrist. Der det er flere annonserte visninger anbefales det at 24-timersfristen tidligst løper fra siste annonserte visning. Budgivere bør ikke sette en kortere akseptfrist enn at megleren har mulighet til å informere samtlige interessenter til eiendommen. Det skal ikke gis bud som diskriminerer eller utelukker andre budgivere, for eksempel "Ingen andre budgivere skal vite om budet", "Jeg byr kr 5000,- over ethvert bud som kommer inn" og lignende. Budgiver skal inngi første bud skriftlig, mens senere bud fra samme budgiver kan inngis muntlig. Budets innhold: I tillegg til eiendommens adresse (eventuelt gnr./bnr.), budsum, budgivers navn, adresse, e-mailadresse, telefonnummer osv. bør et bud inneholde: Finansieringsplan, betalingsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold; så som usikker finansiering, salg av nåværende bolig, eller andre forbehold. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud avgis. Eiendomsmegleren bør uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud overfor oppdragsgiver. Det gjøres spesielt oppmerksom på at bud er bindene for budgiveren frem til akseptfristens utløp. Dette gjelder selv om høyere bud kommer inn. Man skal derfor ikke by på flere eiendommer samtidig. Eiendomsmegleren skal så langt som mulig holde budgiverne orientert om nye og høyere bud. Dersom en budgiver ber om det skal den faglige leder i foretaket bekrefte andre bud på eiendommen. En slik opplysning skal ikke inneholde annen informasjon enn budrundens historikk, dog uten at budgiverne kan identifiseres. Dersom en kjøper krever det, har han anledning til å kontrollere saksgangen på budgivingen etter at eiendommen er solgt. Dette vil skje på meglers kontor sammen med faglig leder. Øvrige budgiveres navn vil i slike tilfeller fremkomme. Ved å be om slik informasjon aksepterer kjøper at han ikke kan offentliggjøre den informasjon han får. Sensitive oplysninger om for eksempel finansiering m.v., vil ikke forekomme da dette er underlagt personvern/taushetsplikt. Dersom det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet, kan budet fremmes gjennom advokat eller statsautorisert eiendomsmegler, som bekrefter at budet er reelt. Oppdragsgiver står fritt til å akseptere og eventuelt forkaste ethvert bud. Når et bud er akseptert, er handel kommet i stand og megler skal varsle øvrige budgivere. Varsel om at bud er akseptert, frigjør andre budgivere selv om akseptfisten for disse ikke er utløpt. Vær oppmerksom på at det ikke eksisterer noen angrefrist ved salg/kjøp av eiendom. I spesielle tilfeller kan megler skriftlig invitere til lukket budrunde. Nærmere opplysninger vil i tilfelle bli gitt aktuelle interessenter.

Nyttig informasjon

Velg emne:

Eierform: Uttrykk og begreper
Arealbegreper
Bud og budgivning
- Forbrukerinformasjon om budgivning

Eierform: Uttrykk og begreper

Du skal ikke ha beveget deg lenge på eiendomsmarkedet før uttrykk som andelsleilighet, selveierbolig, aksjeleilighet osv. dukker opp. Uttrykkene henviser til eierformen. Selve hustypen sier ingenting om eierformen. Både leiligheter, rekkehus og eneboliger kan enten være selveide eller borettslagsboliger. For deg som kjøper er det viktig å vite hva de forskjellige eierformene innebærer før du beveger deg ut i markedet.

SELVEIERBOLIG

Selveierboligen er den mest vanlige eierformen. Vi kaller en eiendom selveierbolig både når tomtegrunnen er eiet av huseieren eller når huseieren har festet den av grunneieren.

Selveierboligene kan deles i tre kategorier:

Den du eier alene
Eierseksjon, del av et sameie
Ideell eierandel, del av et sameie

Felles for alle er at eieren har, og kjøperen kan få, tinglyst skjøte på eiendommen. Tinglysing foregår på sorenskriverkontoret eller hos byfogden som fører grunnboken for den kommunen hvor eiendommen ligger. Grunnboken er betegnelsen for et offentlig register som omfatter all tinglysing av dokumenter på alle faste eiendommer. Alle selveide eiendommer har et gårdsnummer (gnr.) og bruksnummer (bnr.). I tillegg kan en eiendom ha et festenummer (fnr.) eller seksjonsnummer (snr.). Grunnboken angir hvem som til enhver tid er eier (hjemmelshaver) til eiendommen, hvilke rettigheter, heftelser og/eller lån som er tinglyst på eiendommen. Den vanligste selveierboligen er den du eier alene, og vanligvis kan du fritt kjøpe, selge, leie ut eller belåne den.

En annen vanlig selveierbolig er en eierseksjon. En eierseksjon inngår i et boligsameie sammen med de øvrige seksjonene, og eiendommens fellesutgifter skal betales av sameierne i fellesskap. Som regel blir fellesutgiftene fordelt etter seksjonens størrelse. Det betyr at en liten leilighet vil ha lavere månedlige fellesutgifter enn en større. Dersom du ønsker å gå til anskaffelse av en eierseksjon, så be om å få utlevert årsberetning, regnskap og budsjett for boligsameiet sammen med eventuelle vedtekter og husordensregler. På denne måten kan du skaffe deg oversikt over sameiets økonomiske situasjon, samt hvilke regler du må innrette deg etter som medeier i sameiet.

Det er normalt ingen fellesgjeld i et sameie. Eventuelle restriksjoner ved utleie, salg o.l. vil fremgå av vedtektene.

En tredje selveierbolig er en ideell eierandel av en eiendom. En tomannsbolig kan f.eks. være delt i to ideelle andeler, hvor eierne av hver del har en avtalt bruksrett til hver sin leilighet, men de eier eiendommen sammen. Ved kjøp av en ideell andel er det viktig å være oppmerksom på at en del långivere ikke godtar sikkerhet for lån i ideelle andeler. Det er også viktig å være oppmerksom på at ved salg av en ideell andel har de andre sameierne innløsningsrett. I de senere år har det blitt mer vanlig med eierseksjoner. ldeelle eierandeler blir ofte omgjort til eierseksjoner.

BORETTSLAGSBOLIG

Vi har to typer borettslag, de som er tilknyttet boligbyggelag og de frittstående. Svært mange borettslag er tilknyttet et boligbyggelag. Da har borettslaget en uoppsigelig forretningsføreravtale med boligbyggelaget. Frittstående borettslag kan selv velge forretningsfører.

Felles for begge typer borettslag er at bebyggelsen, (leiligheter, rekkehus eller eneboliger) eies av borettslaget. Kjøper du en bolig i et borettslag er det egentlig en andel i borettslaget du kjøper. Til hver andel er det knyttet en leierett til en bestemt bolig. Du for ikke skjøte, men boligens adkomstdokumenter (andelsbrev og partialobligasjon) blir tiltransportert deg og er ditt eierbevis.

De fleste borettslag har forkjøpsrett for andre andelseiere og forbud mot langvarig utleie uten samtykke fra borettslaget. Som regel skal overdragelse godkjennes av styret, men godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn.

Før du kjøper en borettslagsleilighet er det viktig å sette seg inn i borettslagets økonomi og få informasjon om hvilket husleienivå du kan regne med de nærmeste årene. Be også om å få kopi av vedtektene og husordensreglene. I forbindelse med kjøpet opprettes det en leiekontrakt mellom deg som andelseier og borettslaget. Din andel av renter og avdrag på borettslagets totale gjeld, betales gjennom husleien til borettslaget. Derfor er det meget viktig å få oppgitt leilighetens andel av fellesgjelden. Foruten å dekke renter og avdrag på fellesgjeld, dekker husleien felles utgifter til vaktmester, offentlige avgifter, vedlikehold, strøm i fellesrom, forretningsførerhonorar osv. Det fremgår av regnskap og budsjett hvilke poster fellesutgiftene dekker.

Boligbyggelag er ofte pantebokfører for borettslaget. Det betyr at adkomstdokumentene oppbevares av boligbyggelaget, og at boligbyggelaget også fører register over hvilke heftelser og lån som hviler på dokumentene. I et privat eller frittstående borettslag får som regel andelseieren selv utlevert originaldokumentene. Låner du penger i forbindelse med kjøpet av leiligheten, vil långiveren ta adkomstdokumentene til oppbevaring som sikkerhet for lånet.

Hvordan sammenligner man prisene?

Ved kjøp av en selveierbolig vil du få opplyst den totale prisen. Den totale prisen for en borettslagsleilighet er kjøpesum + andel fellesgjeld.

AKSJELEILIGHET

En aksjeleilighet er mye lik en borettslagsleilighet. Men i motsetning til å kjøpe en andel kjøper du en aksje med tilknyttet leierett til en bestemt bolig. Du blir medeier (aksjonær) i boligaksjeselskapet og for medbestemmelsesrett sammen med de andre aksjonærene. Som regel kan aksjene (med tilhørende leierett til boligen) selges fritt for markedspris, men det kan være avtalt former for forkjøpsrett. Be om kopi av de samme dokumentene som for borettslagsleiligheter. Ved kjøp skal aksjen transporteres til kjøperen. En aksje kan også deponeres hos f.eks. bank som sikkerhet for lån.

Prisen for en aksjeleilighet regnes ut på samme måte som for en borettslagsleilighet. Kostnadene ved overdragelse av en aksjeleilighet er som oftest de samme som kostnadene ved overdragelse av en borettslagsleilighet.

OBLIGASJONSLEILIGHET

"Kjøper" du en obligasjonsleilighet, får du i realiteten kun rett til å leie en leilighet mot å yte gårdeieren et lån. Du blir ikke medeier i eiendommen. Som sikkerhet for lånet du har gitt eieren, skal du ha en tinglyst pantobligasjon i eiendommen pålydende det betalte beløp. Vær klar over at dersom du "kjøper" en obligasjonsleilighet for mer enn obligasjonens pålydende, kan du risikere å tape forskjellen mellom pålydende og det du har betalt. Dette fordi gårdeieren har en lovbestemt rett til å innløse obligasjonen til pålydende etter en viss tid.

Ved "kjøp" av en obligasjonsleilighet opprettes det en egen leiekontrakt mellom gårdeier og leietaker. En kontrakt er uoppsigelig inntil 5 år etter at leiligheten første gang ble leiet ut som obligasjonsleilighet, eller til det årstall som er oppgitt i kontrakten. I denne perioden har du rett til å "selge" leiligheten eller leie denne ut i opptil 2 år.

Det har i de senere år vært mange som har tapt store beløp på at de har betalt mer enn pålydende for obligasjonsleiligheter. Det har også vært dommer der "selger" av obligasjonsleiligheter har blitt dømt til å tilbakebetale beløp til "kjøper" i tilfeller der "kjøper" har betalt mer enn obligasjonens pålydende for å få overta leieforholdet.

Overdragelse av en obligasjonsleilighet må godkjennes av eieren.

topp

Arealbegreper

Denne lille oversikten gjør rede for de viktigste arealbegrepene i forbindelse med en bolighandel.

Grunnflate

Grunnflaten er målt utvendig grunnmur, eksklusiv terrasser/balkonger, utvendige trapper etc.

Bruttoareal

Bruttoarealet er arealet av hele boligen inklusive boder og kjellerrom, men eksklusiv terrasser/balkonger og eventuelle fellesdeler i flermannsboliger: F.eks. trapperom, felles boder, vaskerom, oppbevaringsrom o.l. Arealet er målt inklusiv yttervegger til midt i eventuell vegg mot naboleilighet eller mot felles del. Bruttoarealet forkortes med BTA.

Boligareal

Boligarealet (boflaten) er boligens rom målt innvendig, med unntak av uinnredede rom og boder. Eiendomsmeglere er pliktig å oppgi boligarealet i all markedsføring (etter NS 3940). Boligarealet gir et godt sammenligningsgrunnlag for ulike boliger. Boligareal eller boflate forkortes med BOA.

Bud og budgivning

Boligkjøp uten angrefrist!

Bindende

Bud er bindende! Når man avgir et kjøpetilbud på en ønsket bolig, og selger aksepterer tilbudet, er det allerede inngått en forpliktende avtale for begge parter. Det er ingen angrefrist, heller ikke for selger når aksepten er meddelt budgiver.

Forbehold

Det er fullt mulig å sette visse betingelser ved budet. Dvs. det er bindende kun på visse forutsetninger. Dersom selger aksepterer budet med forbeholdene, er det ikke inngått en forpliktende avtale før forbeholdene til budgiver er oppfylt. De vanligste forbeholdene i dag er:

Forbehold om at finansiering oppnås.
Forbehold om en ny bygningskyndig befaring uten at det oppdages noen, for budgiver, vesentlige feil og mangler.
Forbehold om salg av nåværende bolig til en minimumspris.

Sett tidsfrist

Alle bud må ha en tidsfrist, dvs. en gitt periode budet er bindende for budgiver. Denne perioden har selger til rådighet på å svare på tilbudet. Sett ikke for lang tidsfrist. Tilbudet er bindende for budgiver fra det tidspunkt selger er gjort kjent med budet og til den tidsfrist som er satt.

topp

Forbrukerinformasjon om budgivning

Informasjonen er utarbeidet i samarbeid mellom Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Den Norske Advokatforening ved Eiendomsmeglingsgruppen, Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening.

På forespørsel skal publikum få kunnskap om aktuelle bud på en eiendom. Relevante forbehold skal samtidig oppgis.
Bud skal inngis til megler, som formidler disse videre til oppdragsgiver.
Megleren anbefaler at hver budgivers første bud har minst 24 timers akseptfrist. Der det er flere annonserte visninger anbefales det at 24-timersfristen tidligst løper fra siste annonserte visning.
Budgivere bør ikke sette en kortere akseptfrist enn at megleren har mulighet til å informere samtlige interessenter til eiendommen. Det skal ikke gis bud som diskriminerer eller utelukker andre budgivere, for eksempel "Ingen andre budgivere skal vite om budet", "Jeg byr kr 5000,- over ethvert bud som kommer inn" og lignende. Budgiver skal inngi første bud skriftlig, mens senere bud fra samme budgiver kan inngis muntlig.
Budets innhold:
I tillegg til eiendommens adresse (eventuelt gnr./bnr.), budsum, budgivers navn, adresse, e-mailadresse, telefonnummer osv. bør et bud inneholde: Finansieringsplan, betalingsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold; så som usikker finansiering, salg av nåværende bolig, eller andre forbehold. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud avgis.
Eiendomsmegleren bør uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud overfor oppdragsgiver.
Det gjøres spesielt oppmerksom på at bud er bindene for budgiveren frem til akseptfristens utløp. Dette gjelder selv om høyere bud kommer inn. Man skal derfor ikke by på flere eiendommer samtidig.
Eiendomsmegleren skal så langt som mulig holde budgiverne orientert om nye og høyere bud. Dersom en budgiver ber om det skal den faglige leder i foretaket bekrefte andre bud på eiendommen. En slik opplysning skal ikke inneholde annen informasjon enn budrundens historikk, dog uten at budgiverne kan identifiseres.
Dersom en kjøper krever det, har han anledning til å kontrollere saksgangen på budgivingen etter at eiendommen er solgt. Dette vil skje på meglers kontor sammen med faglig leder. Øvrige budgiveres navn vil i slike tilfeller fremkomme. Ved å be om slik informasjon aksepterer kjøper at han ikke kan offentliggjøre den informasjon han får. Sensitive oplysninger om for eksempel finansiering m.v., vil ikke forekomme da dette er underlagt personvern/taushetsplikt. Dersom det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet, kan budet fremmes gjennom advokat eller statsautorisert eiendomsmegler, som bekrefter at budet er reelt.
Oppdragsgiver står fritt til å akseptere og eventuelt forkaste ethvert bud. Når et bud er akseptert, er handel kommet i stand og megler skal varsle øvrige budgivere. Varsel om at bud er akseptert, frigjør andre budgivere selv om akseptfisten for disse ikke er utløpt.
Vær oppmerksom på at det ikke eksisterer noen angrefrist ved salg/kjøp av eiendom.
I spesielle tilfeller kan megler skriftlig invitere til lukket budrunde. Nærmere opplysninger vil i tilfelle bli gitt aktuelle interessenter.

topp